Beneath your beautiful

22 mars 2010 skrev jeg dette innlegget om megselv som "blogger" i et samfunn av rosabloggere. Jeg skrev det da jeg kastet meg på bloggingen med livet som innsats og blogget om alt som falt meg inn.
"Ta å blogg om det a.."

Nå, tre år senere er jeg fortsatt hun jenta uten lakktights og platinablondt hår som sitter på café døgnet rundt. Men når sant skal sies, så har café-besøkene blitt mange flere, spesielt på den fine bokhandelcafén Norli i Moss med en fin en.
Men ellers har jeg både forandret meg stort på de tre årene, samtidig som jeg ikke har det.
Jeg er fortsatt hun jenta som skriver når hun er lei seg, som ser på seg selv som litt annerledes, er litt engstelig av seg og som tenker alt for, alt for mye. 
Jeg har alltid tenkt at om jeg ikke passer inn hos noen, så vil jeg ikke bruke all tid på å presse meg ned i deres form av perfekt. 
Kanskje jeg er perfekt for noen, og om de ser meg som den jeg er, så er det perfekt for meg. 

Uansett, hva er egentlig det å være bra nok?
Det finnes en milliard forskjellige syn på å være bra nok. Men selvfølgelig er det det vanlige A4 synet på "bra nok" som har "ødelagt" så alt for mange av oss, meg selv inkludert.
Hvorfor er det så mye enklere å tro det negative én person sier, isteden for å høre på det positive alle de andre sier om en?

Nå, tre år senere er jeg 21 år, jeg har litt tynt halvlangt brunt hår og jeg er en boknerd ut av dimensjoner. Jeg har fortsatt egne negler, klippet litt rart med farge når jeg føler for det. Jeg har lilla lesebriller og er fortsatt ikke spraytanned.

Kanskje jeg ordinær. Kanskje jeg er ukomfortabel og kald. Men kanskje jeg ikke er det, kanskje jeg er mer enn bra nok. 



//beneath your beautiful - Labyrith ft. Emeli Sandé