Begravelsen til Mia (17) i Vadsø, er i dag og uten at jeg kjenner henne eller pårørende, venner og familie så går alle mine tanker til de nå. Jeg vet så godt hvordan det er å miste en venn i en sånn ufattelig tragisk hendelse.
<'3
Tenker fortsatt på han som vi mistet, og savner han så ubeskrivelig mye. Russetiden var ikke det samme uten han.
Tilbake her så ligger Lexie og jeg i senga og slapper av og leser på norskeksamen jeg skal ha i morra. wish me luck
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar