mandag 20. april 2009

Urettferdighet.

I går når jeg sto å venta på bussen så satt det to narkomane på en benk tvers over for meg. Og det var så ufattelig trist og se på de. Alt de tenker på og lever for er å få den neste sprøyta.
De var så utrolig tynne og nesten helt hvit-gule i ansiktet, med langt fjonete hår nedover skuldrene.
Også tenkte jeg på hvordan vi ungdommene klager så innmari mye, og når man ser sånne som de er det så trist. Vi har så ufattelig mye i forhold til de..
Er jo urettferdig - at pga en sprøyte de tok en gang så er alt ødelagt.
Er så trist.

1 kommentar:

Marianne sa...

Da er du ganske heldig som tenker sånn egentlig. For jeg tenker "ER det mulig, de er så dumme. De for søren meg skylde seg sjøl. De burde ha vett nok i huet." Syns jo litt synd på dem, men. Man får konsekvenser av sine egne handlinger, aight..